Gaia’s main problems are not industrialization, ozone depletion, over-population, or resource depletion. Gaia’s main problem is the lack of mutual understanding and mutual agreement ... about how to proceed with those problems. We cannot reign in industry if we cannot reach mutual understanding and mutual agreement based on a worldcentric moral perspective concerning the global commons. And we reach that worldcentric moral perspective through a difficult and laborious process of interior growth and transcendence.

Ideelt sett burde vi ikke legge ut på vår åndelige leting før vi har gjort våre psykologiske hjemmelekser

Dette er en sjel for hvem alle begjær er blitt tynne og blodfattige. Dette er en sjel som i det den konfronter livet rett på, er totalt lei av det. Dette er en sjel som for hvem det personlige er blitt fullstendig kjedelig. Dette er, med andre ord, en sjel på randen til det transpersonlige.

Det er noe merkelig og radikalt paradoksalt med En Smak: du kan aldri helt komme inn i det eller forlate det. Du har alltid kjent En Smak, helt bokstavelig. I femten milliarder år har du visst det, og en dag, før eller senere, vil du innrømme det og Den Store Søken vil opphøre. Og da vil du se at enhver tilstand som man kan komme inn i ikke er En Smak. Tomhet gjennom all evighet, fullhet til all uendelighet. Og det er bare det, kun dét! Det kan ikke bli mer åpenbart, som er hvorfor det vanligvis tar mange liv å se. For nær til å fattes, for lett til å nå, for tilstedeværende til å kunne oppnås. Buddhaene har aldri oppnådd det, levende vesener har aldri mistet det. Hvem vil forstå dette?

Det er noen veldig viktige sannheter i postmodernismen - som jeg har gått langt i å forsvare og slutte meg til - noe jeg vil fortsette med. Men ekstremistene har blåst dem ut av alle proposjoner i et forsøk på å nekte for at det finnes universelle sannheter, transcendentale virkeligheter eller noen felles menneskelig grunn....

Ja, radikal bevissthet kan ikke kategoriseres, noe som på en metaforisk måte kan indikeres ved å si at ren bevissthet er ren tomhet. Men jeg gjentar at tomhet ikke er et begrep, det er en enkel og direkte våkenhet. Se – akkurat nå – så kan du se forskjellige farger: Det treet er grønt, jorda der borte er rød og himmelen er blå. Fordi du kan se farger må bevisstheten selv være fargeløs. Det er som hornhinnen i ditt eget øye, som er klar. Hvis hornhinnen var rød ville du ikke ha kunnet se rødt. Du kan se rødt fordi hornhinnen er ”rød-løs” eller fargeløs. Akkurat slik er det også med din nåværende bevissthet som fordi den kan se farger, selv må være fargeløs. Du kan se rommet, så da må din bevissthet være ”rom-løs”, du oppfatter tiden fordi bevisstheten din er tidløs. Du ser former så da må bevisstheten din være formløs. Din basale, umiddelbare bevissthet – ikke objektene i bevisstheten, men bevisstheten selv, våkenheten som er vitnet – er fargeløs, formløs, romløs, tidløs. Din basale og opprinnelige bevissthet er med andre ord ukvalifisérbar! Den er tom for form, farge, rom og tid. Din bevissthet, akkurat nå, er ren tomhet, men en tomhet hvori hele universet kan oppstå. Den blå himmelen eksisterer i bevissthetheten din – akkurat nå. Den røde jorda eksisterer i bevisstheten din – akkurat nå. Formen på det treet eksisterer i bevisstheten din – akkurat nå. Tiden flyter forbi i bevisstheten din – akkurat nå. Så hele verden av form viser seg i din egen formløse våkenhet akkurat nå. Med andre ord så er tomhet og form ikke-to. De er begge ”En smak” i dette øyeblikket. Og du er dét! Virkelig! Tomhet og form er bare to navn på den samme virkelighet, som er denne enorme åpenheten og friheten som hele universet oppstår i – fra øyeblikk til øyeblikk. En tomhet som er din opprinnelige våkenhet – akkurat nå, en tomhet som ved et annet navn er radikal ånd.

De store og sjeldne mystikerne fra fortiden (fra Buddha til Kristus, fra al-Hallaj til Lady Tsogyal, fra Hui-neng til Hildegard) var faktisk forut for sin tid. Og de er fremdeles forut for vår. Med andre ord tilhører de ikke fortiden. De tilhører framtiden.

Problemet nå med mange former for terapi, og de fleste former for alternativ åndelighet, er at vi starter langs denne helbredende spiralen og så kjører vi oss fast i det førrasjonelle, på sansenes og kroppens trinn. Vi regrederer tilbake til følelser, emosjoner, sansing og oppmerksomhet på kroppen - noe som er helt fint og det er den første etappen på reisen. Men så stopper vi bare der og kaller det transrasjonell ånd, noe det slettes ikke er. Vi prøver å bli transrasjonelle og ender opp førrasjonelle. Og så kalles dette frigjøring. Dette er litt av et mareritt.

"Jeg blir ofte spurt: hvorfor i det hele tatt prøve seg på en integrasjon av de forskjellige verdenssynene? Er det ikke nok bare å hylle det rike mangfoldet, og ikke prøve å integrere det? Vel, å anerkjenne mangfold er såvisst en edel bestrebelse og jeg støtter en slik pluralisme helhjertet. Men hvis vi kun forblir på et stadium der vi feirer mangfoldet så er vi til syvende og sist med på å bidra til fragmentering, fremmedgjøring, separasjon og fortvilelse. Du går din vei, jeg går min vei, vi flyr begge fra hverandre - noe som ofte har skjedd under de pluralistiske relativistenes styre, det som har etterlatt oss et postmoderne Babels Tårn på altfor mange fronter. Det er ikke nok å anerkjenne de mange måtene vi alle er forskjellige på - vi trenger å gå lengre og begynne å anerkjenne de mange måtene vi også er like på. Hvis ikke så bare bidrar vi til oppsamling, ikke holisme. Når vi bygger på det rike mangfoldet som blir gitt oss av pluralistisk relativisme så trenger vi å ta neste steg og veve sammen de mange trådene i en holonisk spiral av samlende forbindelser, et sammenvevet Kosmos som et nett av masker som gjensidig griper inn i hverandre. Vi trenger kort sagt å bevege oss fra pluralistisk relativisme til universell integralisme, vi trenger å fortsette å lete etter den "Én-i-de-mange" som jo er Kosmos' form i seg selv."

"Gjennom å forstå variasjonen av forskjellige sannheter og anerkjenne dem kan vi med større sympati inkludere alle i en integral omfavnelse. Vi kan i større grad "tune oss inn" på Kosmos. Sluttresultatet kan til og med bli en harmonisering med Altet, som kan være selve den Kosmiske Bevisstheten. Hvorfor ikke? Men jeg tror at vi først må forstå disse ulike sannhetene så de kan snakke til oss, i oss, gjennom oss og så kan vi begynne å høre stemmene deres og gjøre ære på dem og på den måten invitere alle sammen inn i en regnbuekoalisjon, en integral omfavnelse. Disse sannhetene ligger bak mye av det postmoderne opprøret. De er nøkkelen til de indre og trascendentale dimensjonene, de snakker veltalende på skjulte guders og englers språk, de peker på holonenes hjerte generelt og inviterer oss inn i den indre verdenen. De er motgiften til den flate og falmende verdenen som vi lever i. Vi kan til og med si at de fire typene sannhet [det ytre og det indre i individer og fellesskap] er Åndens fire ansikter der den skinner i den manifesterte verden."

"Enten du, når det kommer til stykket, tror at åndelig praksis innebærer stadier eller ikke, så innebærer autentisk spritualitet PRAKSIS. Dette er ikke for å benekte at for mange mennesker så er tro viktig, trosretning er viktig, religiøs mytologi er viktig. Det er ganske enkelt for å få med at, som vitneutsagnene til verdens store yogier, helgener og vismenn sier helt klart, så kan autentisk spiritualitet også være en direkte OPPLEVELSE av en levende Realitet, som åpenbarer seg umiddelbart og intimt i hjertet og bevisstheten til individer, fostret frem av flittig, oppriktig spirituell praksis over lengre tid. Selv om du forholder deg til åndelighet som en Høyeste Opplevelse så kan en slik Høyeste Opplevelse ofte være spesifikt forårsaket, eller ihvertfall invitert, av ulike former for spirituell praksis som aktive ritualer, kontemplativ bønn, sjamaniske reiser, intensiv meditasjon osv. Alle disse åpner for en direkte opplevelse av Ånden og ikke bare tro eller tanker omkring Ånden. Derfor; ikke bare tenk annerledes men praktisér flittig."

Virkeligheten er hverken satt sammen av ting eller prosesser, hverken helheter eller deler, men av helhet/deler, eller "holoner".

Virkeligheten er hverken satt sammen av ting eller prosseser, hverken helheter eller deler, men av helhet/deler, eller "holoner".

Mennesker gjennomgår psykologisk utvikling. På hvert stadium i utviklingen vil man se verden på en ny måte.

Sagt rett ut: Det finnes en arkaisk Gud, en magisk Gud, en mytisk Gud, en mental Gud og en integral Gud. Hvilken Gud tror du på? En arkaisk Gud ser det guddommelige i enhver instinktive kraft. En magisk Gud lokaliserer guddommelig kraft i det menneskelige ego og dets magiske evne til å endre den animistiske verden ved hjelp av ritualer og trolldomskunster. En mytisk Gud er ikke lokalisert her på jorden, men i et himmelsk paradis hinsides denne verden, og å komme dit avhenger av at man lever i henhold til budene og reglene gitt av denne Guden til sitt folk. En mental Gud er en rasjonell Gud, en avmystifisert "Alle veseners grunnatur" som er basis for alle former for eksistens. Og en integral Gud er en som omfavner alt ovenfor. Hvilke av disse er viktigst? I henhold til det integrale synet - alle sammen, fordi hvert høyere stadium faktisk bygger på det under. De lavere stadiene er mer grunnleggende og de høyere mer betydningsfulle, men utelat bare ett og du er i vanskeligheter. Da er du mindre enn integral, mindre enn helhetlig, mindre enn inkluderende i din forståelse av det guddommelige.

Global bevissthet er ikke en objektiv tro som bare kan bli lært til alle og en hver, men en subjektiv transformsjon i de indre strukturene som først må kunne inneholde det å kunne tro på noe, som igjen er et produkt av en lang prosees av indre bevissthetsutvikling.

Med andre ord så er ikke det virkelige problemet det ytre. Det virkelige problemet er det indre. Det virkelige problemet er hvordan man får mennesker til å transformere sine innsider, fra egosentrisk til sosiosentrisk til verdenssentrisk bevissthet, da dette (siste) er det eneste ståstedet som man i det hele tatt kan fatte de globale dimensjonene til problemet fra, og som derfor er det eneste ståstedet hvor man frivillig, ja endog ivrig, kan omfavne globale løsninger fra.

Med andre ord så er alle mine bøker løgner. De er bare ganske enkelt kart over et terreng, virelighetens skygger, grå symboler som drar sine mager over den døde siden, kvelende tegn fulle av dempet lyd og hensvunnet ære - som ikke betyr det minste. Og det er ingenting: Mysteriet, Tomheten alene er det som trenger å bli erkjent - ikke kjent til, men følt, ikke tenkt, men pustet, ikke et objekt, men en atmosfære, ikke undervisning, men et liv!

Man kan argumentere for at det ikke finnes noe viktigere tema enn forholdet mellom vitenskap og religion i den moderne verden. Vitenskapen er helt klart en av de dypeste metodene som menneskene har kommet opp med for å avdekke sannhet, mens religion forblir den sterkeste enkeltkraft for å skape mening. Sannhet og mening, vitenskap og religion - men ennå klarer vi ikke å sette dem sammen på en måte som begge finner akseptabelt.