De fire kvadranter

Et menneske har både en subjektiv bevissthet og en objektiv kropp, en individuell innside og utside. Men et menneske eksisterer ikke i vakuum, det befinner seg i kollektive indre og ytre omgivelser. Vi deler en felles innside av normer, språk og historie, en kultur. Og vi har et felles ytre miljø bestående av natur, ulike institusjoner og sosiale systemer. Det individuelle og kollektive, og det indre og ytre utgjør tilsammen de fire kvadrantene.

 

Descartes skilte mellom bevissthet og natur og så på dem som separate verdener uten åpenbar sammenheng med hverandre. Integral tenkning oppfatter bevissthet (innside, venstresidige kvadranter) og natur (utside, høyresidige kvadranter) som ulike aspekter ved den samme virkeligheten. Hva du ser og oppfatter avhenger av hvilket perspektiv du tar når du studerer et fenomen.

Så hva betyr alt dette? En viktig innsikt fra de fire kvadrantene er at før et fenomen er noe som helst annet så er det et perspektiv. Bevisst eller ubevisst så velger vi oss et perspektiv før vi skal studere et fenomen. Uenigheter om et fenomen skyldes ofte at man vektlegger ulike perspektiver av fenomenet. Poenget er at for å få en mest mulig helhetlig og komplett forståelse av et fenomen, så man man inkuldere innsikter fra alle perspektivene, fra alle fire kvadrantene. Når vi for eksempel snakker om et tre, snakker vi da om våre subjektive erfaringer av treet (ØV kvadrant), treets objektive attributter (ØH kvadrant), treets verdi, mening og symbolikk (NV kvadrant) eller treets økologi og økonomiske utnyttingspotensiale (NH kvadrant)? Altså vil et fenomen studert fra kun en kvadrant bare gi innsikt i et av fire mulige perspektiver på fenomenet. Vi får først et mer helhetlig bilde av fenomenets natur når vi anerkjenner og integrerer perspektivene fra de fire kvadrantene.

Akademiske fagdisipliner har typisk spesialisert seg på kun en av de fire kvadrantene. Det er flere praktiske grunner til dette. For det første har en differensiering ført til at de ulike fagområder har utviklet spesifikke vitenskapelige metoder som kan brukes for å studere et fenomen. Innsikter fra hvert perspektivrom gir viktige bidrag til å forstå spesifikke sider ved fenomenenes natur. For det andre gir en slik differensiering et verktøy til å være mer presis når vi samtaler om et fenomen.