Bør FrP ha monopol på oppdragelse og disiplin i skolen?

I Dagbladet fra lørdag 29. august 2009 tar politisk redaktør Marie Simonsen opp temaet skolepolitikk (nå i disse valgtider) og spør om norsk skole er spesielt bråkete og om det er FrP som har den rette medisinen? 

FrP ønsker som kjent å innføre karakterer fra 5. klasse fordi norske skolebarn angivelig er "verdens mest bråkete og ufregjerlige" og "forskriver god gammeldags oppdragelse og disipling for å få skikk på ungene..." Og som hun videre skriver: "Reaksjonene var som forventet unison avvisning fra både pedagoger og politiske motstandere, en bekreftelse god som noen på at forslaget har noe for seg blant folk som tror at skolens største problem er den liberale tidsånden". Videre skriver Simonsen: "Trangen til å disiplinere barn og unge er ikke et nytt fenomen. I autoritære og religiøse regimer er det en grunnleggende oppgave". 

Hvorfor må det være et enten eller, og hvorfor er liberale, postmoderne samfunn så redde for "disiplin" og "orden" i barneoppdragelsen? Det er synd at FrP skal ha monopol på å ville gi barn nødvendig blå strukturdannelse i sin oppvekst. Nå er det jo ikke sikkert at FrP har et integralt blått perspektiv i motsetning til et rent blått perspektiv (autoritær blå). De liberale, postmoderne partiene til venstre og kanskje særlig SV som jo også vil være et parti som prioriterer skolepolitikk, i sin "grønne" iver, burde balansere ut sine positive anliggender; enhetsskole, multiperspektivisme, toleranse,  høyere lærerkompetanse (som vel alle er enige om er nødvendig?) - med å kunne se verdien av litt struktur og trening i selvdisplin og orden hos elevene, og helst litt tidlig i skolegangen for å etablere de gode vanene før de utvikler sin fornuft og kreativitet?

Hvis jeg har skjønt Anne Nielsen her rett så er pendelen i ferd med å svinge mot litt mer disiplin  i skolen igjen?